Bok: "Blomstenes hemmelige språk"

Forfatter: Vanessa Diffenbaugh
Originaltittel: The Language of Flowers
Utgitt: 2011
Min utgåve: 2012
Oversetter: Bente Klinge, MNO
Format: Innbundet
Forlag: Aschehoug
Frå: Biblioteket

Baksidetekst: Victoria har tilbrakt hele barndommen i forskjellige fosterfamilier og har aldri latt noen få komme nært innpå seg. Blomstene og deres betydning er blitt hennes måte å kommunisere med verden på. Som 18-åring bor hun i en liten avsidesliggende park i byen, der hun har skapt sin egen hemmelige hage. En dag møter hun blomsterhandleren Renata som blir imponert over Victorias kunnskaper om blomsterspråket og evne til å sette sammen vakre og talende buketter. Hun tar Victoria med til blomstermarkedet, der Victoria møter en mystisk ung mann som skal vise seg å ha forbindelse med fortiden hennes. Snart må Victoria ta et farlig valg - tør hun satse alt for å finne lykken?

Eg har bevisst unngått alle omtaler av denne boka, for ingen bok kan vel trollbinde samtlige bokbloggere som har lest den. Etterkvart innsåg eg at eg må bare få den heim, og lese den sjølv. Som sagt så gjort! Den vart unngått i dagevis, men igår kveld heiv eg frå meg Terry Pratchett og sneik meg innpå Vanessa Diffenbaughs debutroman.

Eg bøyer meg i støvet, for ein debut!

Victoria Jones har namn frå viktoria-tiden, og har gjennom årenes løp opparbeida seg god kunnskap om blomsterspråket. For åtte år sidan budde ho saman med fostermora Elizabeth, men ei rekke med hendingar førte til at Victoria stakk av. Nå er ho 18 år, og barnevernkonsulenten Meredith Combs har køyrt henne til Samlingshuset. Her får Victoria gratis husleie i 3mnd, men etter det må ho klare seg sjølv. I staden for å søke jobb planter Victoria ein hage på rommet sitt, og då ho må flytte ut tar ho hagen med seg til ein park og bur der. Ho kjem i kontakt med blomsterhandleren Renata, og får stadig større tillit av ho til å lage buketter og oppsatser til bryllauper Renata får ansvaret for. På blomstermarkedet møter ho ein blomsterselger, og det viser seg at han har tilknytning til fortida hennar. Er det omsider på tide å satse på lykken, eller er det tapt for alltid?

Vanessa Diffenbaugh har skrevet ein nydelig roman om oppvekst, tillit, sår som gror sakte og om nye begynnelser. Victoria er ikkje eit menneske eg kan identifisere meg med, men ein leser videre fordi ein vil vite korleis det går. Dei få menneska Victoria kjem i kontakt med er ikkje villige til å forlate ho, og til slutt er det det som redder ho. Varmt anbefalt!

XOXO