Bokhyllelesing #3/1001 bøker/Nobelprisvinner: "Kristin Lavransdatter"

Forfatter: Sigrid Undset (1882-1949)
Utgitt: 1920-1922
Min utgåve: Innspelt 1991, gitt ut 2002 (#1), innspelt 1992, gitt ut 2005 (#2), innspelt 1992, gitt ut 2005 (#3)
Format: Lånt CD-lydbok, 12t20min27sek (#1), 17t54min34sek (#2), 18t33min5sek (#3), lest av Rut Tellefsen
Forlag: Lydbokforlaget

Den norske forfatteren Sigrid Undset vart fødd i Danmark, og flytta til Noreg som to-åring. Ho mista faren i tidleg alder, og vart etterkvart nødt til å forsørge mora og dei yngre søskena. Samlivet med maleren Anders Svarstad var turbulent, og endte til slutt i skilsmisse. I 1924 konverterte Sigrid Undset til katolisisme. Då andre verdskrig braut ut flykta Undset til Sverige på grunn av hennar motforestilling til Nazi-Tyskland, men returnerte til Noreg i 1945. I dag er heimen til Undset, Bjerkebæk på Lillehammer, ein ynda severdighet å besøke for turister. Undsets hovudverk, Kristin Lavransdatter, er oversatt til 80 språk og er ei av ei mest leste bøkene i verda.

Kransen er første bok i trilogien om Kristin Lavransdatter. Den skildrer Kristins oppvekst og ungdom, og det spesielt nære forholdet til faren Lavrans. Som skikken var blir ho i ung alder trulova med sonen på nabogården, ikkje nødvendigvis fordi dei kjem til å like kvarandre, men fordi jordene ligger så tett inntil kvarandre. Kristin blir hakket meir sta ettersom ho blir eldre, og klarer å innfri eit år i kloster før giftermålet med Simon Darre. Ved ein tilfeldighet og eit møte med røvere møter ho adelsmannen Erlend Nikolaussøn og faller hodestups for den nesten 30 år gamle mannen. Erlend har sine svin på skogen, men det er aldri tvil i hennar hjarte om at det er han ho vil ha. Kristin trasser seg til oppheving av forlovelsen med Simon, og etter mykje om og men får ho Erlend til slutt. Kransen inneheld og lange samtaler mellom foreldra til Kristin, og forventningane dei hadde til livet og ekteskapet før det vart dei to. Det er ein omfattande roman, og Sigrid Undset gjorde meget god research i si tid.

Min engelske Penguin-
utgåve

Husfrue er andre bok i trilogien, Kristin har blitt frue på Husaby, er gravid og i løpet av romanen får ho og Erlend sju gutar. Prevensjon var tydelegvis ikkje oppfunnet ;-) Kristin og Erlend er veldig ulike, og har ofte høglytte diskusjonar om alt mellom himmel og jord. Erlend blir etterkvart meir opptatt av ulike reiser og tingmøter, og Kristin sit ofte aleine på Husaby (så aleine ein kan vere med tenestefolk og ammekoner). Eg fant boka langdryg og hadde aldri kome gjennom i papirform, det skal eg vere så ærleg å innrømme. Skildringane av kjærleik og livet generelt er gammeldagse, men likevel flotte å høyre. Slik var faktisk mitt Noreg ein gong i tida sjølv om det for meg i dag framstår som litt på trynet. Slutten er noko av det beste eg har høyrt på lang tid, og den beviser at uansett kor usamde eit ektepar kan vera så held dei fast på kvarandre, muligens meir fast enn dei ville gjort om det hadde vore 2016.

Korset er tredje bok i trilogien og religion tar meir og meir plass i historien. Samlivet med Erlend har aldri vore enkelt, og det blir ikkje lettare i denne boka då Kristin og Erlend har ein stor krangel og Erlend flytter ut. Korset ender med Kristins lange veg mot enkestatus via bestemorrolla, sønene går eigne vegar og til slutt blir Kristin tatt opp som leksøster i eit nonnekloster. Striden mellom Kristin og hennar Gud blir til slutt lagt til kvile.

Kristin Lavransdatter er ein meget god roman, men blir nok aldri ein favoritt. Etter eg hadde høyrt ferdig Kransen tenkte eg at den måtte passe godt til tvangslesing, for det var ofte slik eg kjente det då eg skrudde på. Ein heil del ting som er nokonlunde godtatt i dag som barn utanfor ekteskap, korleis ein vel ektemann/hustru og liknande heldt hardt å høyre på for denne moderne damen. Husfrue er enda meir tvangslesematerial enn Kransen då utroskap ender i fengsel og diverse. Korset endte eg opp med å lese ferdig i mi engelske papirbok då eg gjekk grundig lei av Rut Tellefsens stemme. Eg er glad for at eg har lest den, men det blir lenge til neste gong, om det blir ein neste gong.

XOXO