Utgitt: 2016
Format: Lydbok frå Storytel, lest av Kimberly Farr, 4t11min54sek, (papirboka har 191 sider)
Forlag: Viking
Den amerikanske forfatteren Elizabeth Strout har hatt suksess med fleire romanar som The Burgess Boys og Olive Kitteridge. For sistnemnte mottok ho Pulitzerprisen for fiksjon i 2009. Med My Name is Lucy Barton har Elizabeth Strout debutert på Bookerprisens lister.
Lucy Barton har eit anstrengt forhold til foreldrene sine, og har ikkje sett dei på årevis. Då Lucy hamner på sjukehus kjem mora på besøk og i løpet av opphaldet blir Lucy konfrontert med barndommen sin og ser livet sitt i eit nytt lys. Minnene hennar frå barndommen er ikkje perfekte, familien var ikkje perfekt, men det er hennar og bare hennar. Det er ikkje ofte ektemannen og døtrene besøker Lucy på sjukehuset, men ho snakker med døtrene på telefonen kvar dag, men mora reagerer på kortheten i samtalane med ektemannen. I tillegg til barndomskonfrontasjonen ser Lucy ekteskapet sitt med nye briller, og bryter til slutt ut. Ved slutten av opphaldet på sjukehuset reiser mora, og Lucy besøker dei fleire gonger heilt til dei døyr av kvar sin sjukdom. Lucy blir til slutt forfatter med døtre på college, men ho presiserer fleire gonger at ho har ikkje skrevet bok om ekteskapet sitt.
My Name is Lucy Barton er ei skravlebok. Det var det første eg tenkte, og den går framover i ein monoton forestilling med få bakketopper og dalsøkk. I starten av boka skravler Lucy og mora om barndom og framtid, og i slutten av boka skravler Lucy om korleis livet vart etter sjukehusopphaldet. Den dysfunksjonelle familiehistorien går igjen i denne boka, og det har vore tema for Man Booker Prize i årevis. Lucy Barton klarte å reise seg etter ein vanskeleg barndom, men dessverre forfulgte barndommen hennar inn i vaksenlivet og ho skapte på ein måte sin eigen dysfunksjonelle familie med eksmann, ny ektemann, døtre og døtrenes stemor.
Eg er usikker på om romanen er sterk nok til å hamne på shortlist, men eg er ikkje lei meg for at eg har høyrt denne. Kimberly Farr var ein glimrande opplesar, og eg er redd for at eg hadde kjeda meg om eg skulle lest den i papir. Anbefales!
XOXO
Fin omtale igjen av deg, Elida! Dysfunksjonelle familier ser ut til å gå igjen i forfatterens bøker også, i hvert fall i Olive Kitteridge som jeg likte veldig godt.Blir spennende å se om den kommer videre eller ikke.
SvarSlettTakk, Beathe! Eg vart anbefalt serien om Olive Kitteridge av ei i bokhandelen i dag, men ho hadde ikkje lest boka først. Har du vore borti serien? Er det lurt å lese boka først?
SlettJa, jeg så serien rett etter jeg hadde lest boken og vil anbefale deg å gjøre det. Selv om serien er bra så kommer enkelte ting tydeligere frem i boken enn i serien.
SvarSlettDå veit eg det, tusen takk!
SlettFlott anmeldelse, jeg liker at du jobber deg gjennom langlista så grundig. Tror du at du rekker gjennom hele før kortlista presenteres? (Her burde jeg sikkert ha sjekket når den kommer). Jeg tror ikke dette er boka for meg, og kommer nok ikke til å plukke den opp. Forløpig er det The Many som frister mest. Gleder meg til neste bok ut!
SvarSlettEg har eit håp før 13. september, men då må eg få opp farten litt ;-)
SlettTror jeg må skaffe meg Storytel igjen, savner det å ha lydbok på øret. Spennende å lese om bøkene på lista! Får se om jeg får lest noen jeg også, selv om denne kanskje ikke hørtes helt ut som min kopp te. Vi får se. ^^
SvarSlettDet er genialt, men du må og høyre ein del for at det skal lønne seg. Høyrer du typisk ei bok i månaden så syns eg ikkje det hadde lønna seg. Er du oppe i 3-4 (min gode månad) så snakker me.
SlettJeg har skaffet meg det igjen nå etter å ha fått stipend ;) hehe. Men ja, helt enig i at man må bruke det ofte for at det skal være verdt å betale 169kr i måneden. Forrige gang jeg hadde det, så hørte jeg 4-6 bøker i måneden, så håper jeg utnytter det denne gangen også. ^^
Slett