Søk i denne bloggen

søndag 10. juni 2018

Er bokblogging på gyngande grunn?

På ein søndagsformiddag på den første overskya dagen på fleire veker kan ein sitte med mange lure og rare tanker. Det som opptar meg mest denne dagen er bokblogging. Er det på gyngande grunn eller er det kun meg?

Då eg begynte å blogge for nærmare 10 år sidan hadde eg akkurat begynt å lese aktivt igjen etter fleire ungdomsår uten. Eg har likt å lese sidan eg var barn, mor og far les for meg, og eg begynte tidleg å gå på biblioteket. Den gong var eg ukritisk, og las det eg syns var gøy utan å bry meg om kva andre syns. Dei seinare åra har eg nærmast kvidd meg for å fortelje verda at eg les serielitteratur til tider, eller ein gong i året kaster eg meg over den nyaste Lucinda Riley-boka for å lese meir om søstrene D'Apliese. Det blir ikkje rekna som stor litteratur, det blir heller rekna som noko tantene dine leser (og det gjer dei forøvrig), men eg meiner at alle har rett til å lese det dei liker (eg har fortsatt kritiske tanker om Fifty Shades of Grey, men det er ein anna diskusjon).

Fleire av dei bokbloggane eg leste då eg begynte med bloggen faller frå, og det er litt synd. Men så tenker eg at alle har blitt ti år eldre, livet tar overhånd, studier har blitt til jobb også videre og tida strekker ikkje til. For blogging skal vera lystbetont, blogging skal vera noko du har lyst til, blogging skal gi deg noko du muligens sakner i kvardagen.

For kven blogger du for? Kven leser du for? Kvifor leser eg bøker frå 1001-lista, men svært lite norske bøker? Kvifor er det bøker som eg les og elsker, men som eg ikkje blogger om?

Mange spørsmål og få svar! Eg leser fordi eg liker å drøyme meg vekk. Eg leser for min egen del både for historiane, men og for mitt eget språk. Eg leser for ungane på jobb, og for at dei skal få muligheten for eit rikare språk. Min hjartesak dei seinare åra er at alle ungar må få kjenne på gleda ved å bli lest for slik eg vart, og muligens eg må blogge meir aktivt om det (sjølv utan egne barn).

Sommerferien er rett rundt hjørnet, og etter den kjem bokhausten. Den held eg litt på avstand for eg har aldri i min bloggekarriere vore av dei som aktivt følger den med lupe. Då venter eg heller eit par veker og låner bøkene på biblioteket. Tanken om å gi seg med blogging er der for eg trur at dei vennene eg har fått gjennom bokbloggermiljøet framleis vil vera der. Å gi seg med lesing vil bli som å kutte av seg ein arm så det vil ikkje skje! 

Kommentarfeltet må du gjerne bruke for eg er interessert i å vite kva du syns!

XOXO

50 kommentarer:

  1. Ikke at vi som bokbloggere skal føle et ansvar for å få litteratur ut til folket for de fleste om ikke alle har dette som en hobby uten å få betalt en krone for det, men for litteraturen sin del er det jo synd om bokblogging er på gyngende grunn når en tenker på at det blir færre og færre bokanmeldelser i avisene,og mange er bak betalingsmur i tillegg.

    Jeg sitter vel med mange av de samme tankene som deg selv om jeg kanskje hadde en litt annen tilnærming til det for en tid tilbake.
    Mange gode bokbloggere virker å være borte og det syntes jeg er veldig synd.

    Gleden med å blogge er for meg å gi en tilbakemelding til mine lesere om boken jeg har lest enten jeg liker den eller ikke. Eller å gi tips om en bok som kanskje ikke er kjent for alle. Og selv om det først og fremst er for meg selv jeg blogger så er det ikke til å stikke under en sol at det er kjekt med en tilbakemelding og aller helst en slik det kommer en liten dialog ut av og ikke bare:Fin omtale, ha en fin dag! Selv om det er kanskje alt en har tid eller ork til der og da.

    Selv skriver jeg færre innlegg nå i juni og juli, men før det også så merket jeg en laber lyst til å blogge for de innleggene du kanskje gledet deg aller mest til at folk skulle lese ble ikke lest i det hele tatt, hehe.

    Jeg tenker at du ikke skal grue deg for å blogge om bøker som kanskje er "tabu"å skrive om for det er ikke slik at det trenger å være stor litteratur for å være verd å skrive om. Litteratur som man har hatt en fin lesestund med er vel like mye verd noen ord som andre bøker.
    Det er fint at vi er litt forskjellige og blogger om ulike bøker selv om det av og til kan "hope seg opp" omtaler av den samme boken. Du leser veldig variert og det er fint syntes jeg, selv om jeg ikke alltid er så flink til å legge igjen noen ord.
    Jeg har ikke talt men vi er vel ikke så mange aktive bloggere igjen,selv besøker jeg vel en håndfull bokblogger i løpet av en uke og det er egentlig ikke mye.
    Jeg håper ikke at du forsvinner fra bloggverden også, mer enn nok av dem som er borte. Når det er sagt så er det en vurdering jeg gjør meg hver eneste dag selv også.




    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for det lange svaret ditt! Det er oppriktig synd at det ikkje blir satsa meir på litteratur i aviser o.l. Eg har og lyst på dialog i kommentarfeltet, men merker at om eg svarer på spørsmål kommentatoren hadde så aner eg ikkje om den kjem tilbake og leser svaret. Det er litt frustrerande.

      Eg leser sjelden dei same bøkene som "alle andre", og vil gjerne at folk skal få noko igjen for å kome inn her. Samstundes veit eg at mange av bøkene eg leser ofte er eit ork for mange å kome gjennom som til dømes Dickens, Gaskell, og sikkert nokon til. Det vil eg jo ikkje skal vera eit hinder og derfor variasjon.

      Eg setter utruleg stor pris på at du er innom sjølv om du ikkje alltid kommenterer. Kanskje eg burde sjå meg om etter nye blogger å lese ;-)

      Slett
    2. Det med at man ikke vet om personen kommer tilbake for å lese svaret en har lagt igjen på kommentaren kjenner jeg meg veldig igjen i og føler det på samme måte. Det er flere jeg vet aldri går tilbake og jeg forstår ikke helt vitsen med å kommentere om en ikke er interessert i å se hva man får til svar.
      Av samme grunn blir det til at man kanskje svarer på en helt annen måte enn det man i utgangspunktet hadde tenkt og dette gjør jo at det ikke blir noen kommunikasjon innbyrdes mellom bloggene og bloggerne- jeg trodde det var litt av grunnen til at man blogget, at det er sosialt.
      Jeg får bli mer flink til å kommentere hos deg for du er en av de få jeg noen ganger har en samtale med!
      Det skal bli spennende å se om du får noen konstruktive svar og gjerne av dem som ikke er så aktiv lenger. Men de går kanskje ikke inn på bloggene heller.

      Slett
    3. Det er av og til eg kunne latt ver med å svare, men då ein aldri veit om personen kjem tilbake så har eg ikkje samvittighet til å la vere.

      Eg skal og bli flinkere til å kommentere hjå deg, og viss i alle fall me kan ha ein dialog så er det positivt :-)

      Slett
    4. Its a deal! Jeg går alltid tilbake der jeg har kommentert for la oss være ærlig,SÅ mange blogger besøker man vel ikke og legger igjen en kommentar hos at man ikke husker hvem man har vært hos? Men det er ikke alltid at jeg da kommenterer igjen men jeg leser alltid svar jeg har fått.

      Slett
    5. Eg og går alltid tilbake, og til tider noterer eg kor eg har kommentert for å ikkje gløyme det i kvardagen :-) Av og til ser eg ikkje grunn til å kommentere fleire gonger, men svaret frå eigaren blir alltid lest.

      Slett
  2. Jeg leser fordi jeg ikke kan la være... Da jeg hadde en vg1-klasse på biblioteksbesøk og snakket litt om hva som er en god bok ville læreren at jeg også skulle si noe om hvorfor man skulle lese. Mitt første, spontane svar var at man skal lese fordi man har glede av det - det er faktisk det viktigste. Det er derfor jeg blogger også - fordi jeg har glede av det og liker å skrive og å formidle leseropplevelser. Jeg har alltid vært veldig bevisst på at bloggingen skal være lystbetont - jeg blogger fordi jeg leser og vil fortelle om det, jeg leser ikke for å blogge om det.

    I mine øyne er noe av det som har bidratt til å gjøre bokbloggene mindre interessante å lese, oppblomstringen av leseutfordringer og samlesinger - stadig flere leser de samme bøkene og bloggene blir dermed likere. For de som deltar er det sikkert både givende og interessant, men for en utenforstående leser er 5-6 innlegg om samme boka samme uka ikke så spennende. Da leser jeg et eller to innlegg og hopper over resten.

    SvarSlett
    Svar
    1. "I mine øyne er noe av det som har bidratt til å gjøre bokbloggene mindre interessante å lese, oppblomstringen av leseutfordringer og samlesinger - stadig flere leser de samme bøkene og bloggene blir dermed likere. For de som deltar er det sikkert både givende og interessant, men for en utenforstående leser er 5-6 innlegg om samme boka samme uka ikke så spennende." Dette tok jeg opp i et innlegg for en tid tilbake for jeg opplever at slik som dette var det for noen år siden men nå opplever jeg det stikk motsatte - innlegg som omtaler bøker få eller ingen har lest får knapt lesere i det hele tatt.
      Samlesinger er vel for det meste i forbindelse med bokbloggerprisen og er for så vidt helt greit, men jeg har et inntrykk av at færre er med i leseutfordringer?

      Slett
    2. Til Hilde: Tusen takk for kommentaren din! For eit flott svar til ein vgs-klasse, og det er akkurat det eg prøver å formidle til barnehagebarna: Gleden ved å lese bøker! Gleden ved å finne akkurat den boka som er så kjekk, eller det temaet som opptar ein der og då. Det med å lese for å blogge skal eg ta til meg - ofte velger eg bok fordi den er bloggervennlig istadenfor å gjere den bloggervennlig etterpå.

      Eg er til tider aktivt med på leseutfordringer og samlesinger, men det blir mindre av det. Til dels fordi min leselyst stopper opp ved tvangslesing og til dels fordi eg sjelden har lyst til å lese det andre vil lese. Då lager eg heller mine egne utfordringer og tenker lite på om eg fullfører dette året eller neste år. Eg er enig i at for dei som deltar er det sikkert gøy, men ikkje nødvendigvis for ein utenforståande leser. Då hopper eg og glatt bukk over innlegga.

      Til Beathe: Eg har og inntrykk av at det er færre samlesinger og utfordringar; det er vel heller fleire av sorten la oss lese en biografi som omhandler kvinner, eller les ein diktsamling og då er det sjelden fleire har lest same bok.

      Det med at få leser innlegg av bøker ingen har lest er synd, for det er jo slik ein fekk lesetips før i verda. Plutselig poppa det opp mange innlegg av same bok utover veka. Når det er sagt fekk eg litt pop-up-følelse då eg blogga om Lisa Aisatos "Snokeboka." Trur både du og eit par andre las boka etterpå ;-) Og det er heilt i orden.

      Slett
    3. Ja, jeg har plukket opp tips hos deg flere ganger og det er jo klart at noen ganger blir det blogget om de samme bøkene ganske hyppig over en kort periode og jeg forstår at det kan være kjedelig å gå inn på alle dem og kommentere. Samtidig så er det jo da veldig rart at de innlegg som du har og som jeg har som omhandler ikke så kjente bøker omtrent ikke har en eneste leser. Da kommer jeg jo inn på det som jeg skrev i det innlegget mitt om det har noe med meg og min blogging å gjøre. Men jeg kan ikke helt se at det skal være tilfelle hos deg. Ellers så er jeg enig med svaret ditt her.

      Slett
    4. Det er ofte heilt greit at innlegg popper opp hyppig fordi det betyr at boka blir lest uavhengig av om nokon har slått seg i hop og laga samlesing ut av det. Som regel vil det stå i innlegget om dei leser saman med nokon.

      Eg kan ikkje tru at det har noko med verken meg eller deg, og det er slike destruktive tanker eg ikkje har lyst til å ha for dei veit eg ødelegger min leselyst. Eg finner det ikkje så kjedelig å kommentere når eg veit bloggeren har plukka opp boka på eige initiativ enn om dei blir "tvunget" til det. Då føler eg det blir meir ærleg. Samstundes kan ein finne gode bøker som følge av tvangslesing. Eg er framleis usikker på om eg hadde lest "Buddenbrooks" hadde det ikkje vore for ein lesesirkel for fleire år sidan. Og den boka tenker eg ennå på. Av og til trenger ein kanskje ein dytt, men ikkje heile tida.

      Slett
    5. Jeg tror heller ikke det sånn innerst inne, men av og til kommer det litt destruktive tanker. Men jeg gir meg ikke med bloggingen for jeg har stor glede av det enn så lenge,men det er jo klart at det er kjekt å få tilbakemelding på det en legger ut.

      Av og til kan det være fint å samlese eller være med på en utfordring/ tag, det er fint med variasjon tenker jeg.

      Buddenbrooks ja, den må jeg se om jeg ikke har her.

      Slett
    6. Det er kjekt med tilbakemeldinger. Hadde eg ikkje likt det kunne eg like godt ha drevet mikroblogging på eit papir slik me gjorde i vgs det eine året. Variasjon er bra, men eg merker eg liker best bokanmeldelser framfor tags og diverse.

      Buddenbrooks må fleire lese, og eg ser gjerne at du gjer det. Eg trur du kjem til å like den.

      Slett
    7. Jeg måtte skrive et innlegg hvor jeg henviser til innlegget ditt for jeg kom til å tenke på at det er hele 126 medlemmer i den norske bokblogger-gruppen på facebook men hvor i all verden er de? Og er det noe man kan gjøre for å forhindre at bokbloggermiljøet skrumper inn så veldig? Leste i sted om en som skulle ha sommerferie men var høyst usikker på om hun kom tilbake så det er mange som tenker og føler på akkurat dette som du tar opp.

      Slett
    8. Eg har prøvd å finne dei 126 medlemmene, men eg er redd mange av dei har lagt opp og ingen har tatt seg bryet med å rydde opp i gruppa.

      Slett
    9. Nja,men om halvparten er igjen så gjemmer de seg uansett veldig godt for jeg kjenner ikke til 60 bokbloggere en gang. Men det burde vært ryddet opp i dette og det mener jeg ble gjort når det ble skiftet på hvem som var admin i gruppen der.

      Slett
    10. Det var og mange medlemmer eg veit ikkje blogger aktivt lenger, og kva er eigentleg aktivt? Eg trudde og det vart gjort ei opprydding, men eg melder meg gjerne frivillig om nokon leser dette.

      Slett
    11. Det er vel noen år siden allerede for jeg husker jeg var admin i gruppen der en liten periode og da var det full opprydding. Nei, hva som er aktivt er ikke godt å si- hvor skal grensen gå liksom?

      Slett
    12. Godt spørsmål av oss begge! Har ein ikkje blogga på la oss sei eit år er det god nok grunn til å bli kasta ut. Eg veit ikkje korleis ein kjem inn igjen, men finner ein ut at ein er klar for å blogge igjen må det vera mogleg å be om invitasjon av ein anna blogger ein kjenner. God natt!

      Slett
    13. God natt! Fortsettelse følger!

      Slett
    14. Til dels fordi min leselyst stopper opp ved tvangslesing og til dels fordi eg sjelden har lyst til å lese det andre vil lese.

      Det er det som er min erfaring også - jeg leser mer og med større ensuiasme når jeg leser det jeg vil når jeg vil. Jeg var med i en lesesirkel IRL for noen år siden, og litt for ofte endte det med at jeg sprengleste boka kvelden før møtet... Samtidig er det bra å lese litt utenfor komfortsonen også, så jeg prøver å være litt bevisst på det. *noterer Buddenbrooks*

      Slett
    15. Det er eg redd for hadde vore min skjebne og om eg var med i ein lesesirkel IRL ;-) Liker at du noterer Buddenbrooks.

      Slett
  3. Spennende å lese samtalen deres, og selv om dere nå har køyet (og jeg er på vei) hiver jeg meg med. Hos meg er det også stille på kommentarfronten, og jeg merker selv at jeg bruker mye mindre tid på å kommentere enn jeg har gjort tidligere.
    Beathe har lært meg å gå tilbake til et innlegg med kommentar for å se om det har kommet et svar, men jeg får ikke lenger mail når jeg har fått en kommentar på bloggen, så da er det vanskelig å følge med. (Vet ikke hva som har skjedd, men min datamann greier ikke å finne ut av det)
    Leser og blogger gjør jeg, men jeg har falt litt ut av miljøet rundt bokbloggpris og bokbloggtreff. Tror det handlet litt om at lang og kortlister hadde alt for mange bøker jeg ikke likte to år på rad, og da datt jeg litt i do.

    SvarSlett
    Svar
    1. Eg har dotte heilt av med bokbloggerprisen då eg leser veldig lite norsk, og i alle fall ikkje norske bøker det året dei er gitt ut. Det begrenser seg til forfattere eg liker veldig godt.

      Slett
    2. Bokblogger-prisen har jeg ikke engasjert meg i - jeg datt egentlig litt av da alt skulle bli så organisert og ordnet. Jeg begynte å blogge om bøker fordi jeg leser mye, liker å skrie og syntes blogging var gøy da jeg ble introdusert til det på et kurs for mange år siden. Å etterhvert oppdage at det var flere som drev med det var kjekt (dessuten er det et nyttig jobbverktøy å ha tilgang til andres leseopplevelser), men jeg har ikke nødvendigvis noe behov for å være en del av et organisert Bokbloggermiljø.

      Slett
  4. Det er en del som er mindre aktive og inaktive av ymse grunner. Og så har det kommet en del nye bloggere, som man ser av linker som legges inn på Bokblogger-gruppa, men aktiviteten på andre blogger og diskusjoner på fb- som vi hadde mye av før er det absolutt mindre av.
    Jeg tror at fb-grupper, goodreads o.l. har tatt over mye av bok-aktiviteten for en del. Tar mindre tid, bl.a.

    Jeg tror man bare må regne med at folk dabber av i perioder, men jeg håper virkelig ikke at folk detter helt ut..

    Tine: Jeg har også merket at det er noe rart med kommentarvarselet. Jeg får mail med varsler der jeg har kommentert hos andre (der jeg har haket av for det), men ikke på egne innlegg. Har stusset over det..

    Jeg går alltid tilbake og leser svar på kommentarer hos andre, men det er ikke alltid jeg skriver ny kommentar og da vet ikke folk om det er lest. Men sånn må det bare være, og gjør meg egentlig ingenting..

    Jeg tror også at mai- nå juni- og alt som skjer og godværet fører til mindre aktivitet. Selv er jeg mindre på blogg nå fordi jeg er så mye ute, borte, etc..og mye skjer..


    SvarSlett
    Svar
    1. Eg ser heilt klart at den aktiviteten som fins på Goodreads og Facebook har erstatta mykje av aktiviteten på bloggene. Det er muligens og derfor så mange blogger har FB-side for det er der aktiviteten skjer.

      Eg er glad for at du seier at du alltid går tilbake for då er me fleire som gjer det :-)

      Slett
    2. Antall aktive bloggere har nok gått ned uavhengig om det er sommer nå eller ikke.

      Slett
    3. Har det det, eller er det det at flere av de som var mer aktive før har redusert aktiviteten eller ikke blogget på veldig lenge? Og at det derfor virker sånn..Jeg ser jo på Bokbloggergruppa på fb at det også har kommer mange nye bloggere til som ganske ofte legget ut linker til innlegg...

      Slett
  5. Hver gang jeg er mer aktiv på bloggen merker jeg hvor mye jeg har savnet både å skrive om bøkene jeg leser og det fellesskapet man er en del av når man blogger. Likevel kommer hverdagen i veien litt for ofte. I perioder leser jeg for lite til å blogge, andre perioder leser jeg men orker ikke å blogge. Går det for lang tid mellom hver omtale blir jeg usikker på om jeg vil få til å skrive en omtale. Likefult er det fantastisk gøy hver gang jeg kommer inn i det. Jeg kommer neppe til å gi meg med det første, om det så bare blir å skrive for min egen del om de fleste forsvinner. Men jeg vil nok variere mellom aktive og rolige periode. Håper på et bloggoppsving når jeg kommer hjem fra Danmark senere denne uken. Har ikke data med meg, men har lest noen bøker som fortjener en omtale i det siste og har fremdeles halvannen uke ferie når jeg kommer hjem. Da er det tid for å prioritere bloggen litt.

    Min tanke med lesesirkelen på Goodreads var for øvrig å få flere til å lese de samme bøkene (dog ikke norsk samtidslitteratur) slik at vi kunne diskutere dem både der og på blogg. Men den endte opp med å bli for demokratisk, det er aldri bøkene jeg vil lese som vinner avstemmingene. Tror det er enklere å avtale samlesing med en eller to personer enn å koordinere med mange. Buddenbrooks husker jeg godt. Selv om jeg ikke likte den så godt som du gjorde setter jeg pris på den type samlesing og mulighet for diskusjon.

    SvarSlett
    Svar
    1. Sjølvsagt kjem livet og kvardagen i veien for dei fleste, og muligens er det feil tidspunkt å ta dette opp på rett før ferien. Samtidig er det gjerne då dei fleste har tid til å lese. Eg kjenner og på tanken om kan eg skriva anmeldelse når det har gått så lang tid sidan sist, men så er det nesten som å sykle ;-)

      Eg hadde alle intensjoner om å delta i lesesirkelen din, men som du seier er det ikkje ofte den boka eg vil lese som ender opp som den alle skal lese, og det er lettere å avtale med eit par enn ti-femten stykker.

      Fortsatt god ferie!

      Slett
    2. Det er jo mulig å ha en lesesirkel der man leser etter emne, men ikke alle nødvendigvis leser det samme. Det fungerer i hvert fall best for meg, som da 1001-lesesirkelen til Line gikk over til det fremfor at alle leste samme bok. Da deltok jeg plutselig mye oftere. Ev kan man velge blant de som har flest stemmer eller et eller annet. Tror kanskje det hadde blitt mer engasjement da. Noen vil kanskje lese flere bøker og andre ingen hver måned.

      Slett
    3. Du er velkommen til å delta i Diktlesesirkelen på min blogg, eller Biografilesesirkelen på Moshonistas blogg. Hedda- med bloggen Boktanker- har også en lesesirkel gående med bøker fra hylla (som har stått en stund) hvor man velger bok innen et tema/kategori. Det gjøres også i de to andre sirklene jeg nevnte.

      Slett
    4. Takk for det, men poenget mitt var nettopp at jeg ønsket å lese den samme boken som andre med mål å få i gang diskusjon. Jeg har deltatt i både Ingalill og Hedda sin lesesirkel før og det er kjekt det, men det var noe annet jeg ønsket å oppnå med min egen. Jeg ødelagte for meg selv ved å ikke være åpen for å forsøke å lese bøker jeg i utgangspunktet ikke hadde så lyst til å lese.

      Mer diskusjon er noe jeg savner i bloggverden generelt og jeg føler det nærmeste vi kommer er under Bookersesongen. Men det er mulig det er masse diskusjon om bøker nominert til bokbloggprisen som jeg ikke får med meg pga manglende interesse, eller at mange rett og slett ikke blogger for å diskutere bøker.

      Slett
    5. Jeg er med i både bio-lesesirkel og bokhyllelesing når jeg har tid og lyst, men det hadde vært litt kjekt å fortsette med en lesesirkel på Goodreads også, for det er et veldig fint diskusjonsfora synes jeg.

      Slett
    6. "Mer diskusjon er noe jeg savner i bloggverden generelt og jeg føler det nærmeste vi kommer er under Bookersesongen. Men det er mulig det er masse diskusjon om bøker nominert til bokbloggprisen som jeg ikke får med meg pga manglende interesse, eller at mange rett og slett ikke blogger for å diskutere bøker."

      Enig med det du skriver der,Ann Helen. Derfor funket det dårlig for meg å stenge kommenterfeltet her tidligere for jeg savnet å få feedback eller det å få i gang en diskusjon. Men jeg har også det inntrykket at noen kanskje ikke er ute etter å diskutere bøkene og ikke er så villig til å gå tilbake å diskutere en bok de har blogget om for en stund tilbake. Men så er det også slik at vi alle har kanskje forskjellige intensjoner med bloggingen vår.

      Slett
  6. Det er vel som resten av bloggersamfunnet: Folk har mindre tid, ønsker kjapp informasjon med mer bilder enn tekst. Blogger blir mindre og mindre besøkt, instagram og andre kjappe SoMe-kanaler tar over.

    Unntaket burde være bokblogger, hvor vi har en unik kanal til virkelig fremme litteratur, utdype og argumentere.

    Jeg er ikke det minste stresset over besøkstall, antall klikk eller kommentarer. Når mine anbefalinger en eneste person, har jeg oppnådd min misjon om å spre leseglede og boktips.

    - Mer urovekkende er antall besøk på "skoleelev-vennlige" innlegg aka Knut Hamsuns Victoria. Jeg antar denne type innlegg kopieres temmelig enkelt uten større personlig utbytte for ungdommen.

    Angående kommentarer er jeg delt. Det er hyggelig å få og gi, men med innleggshyppigheten til de ivrigste bokbloggerne mister jeg helt motet. Jeg orker ikke helt engasjere meg i en bokomtale hvor bloggen oppdateres med et nytt innlegg dagen etter. Sånn sett syns jeg det er enklere å eventuelt skrive noe i all hast på Facebook-lenken.

    Så skal det vel også sies at jeg først og fremst blogger for min egen glede. Jeg elsker å skrive, jeg elsker å lese. To-i-en, helt perfekt! Selv om livet kommer imellom fra tid til annen (feks nå i vår), kommer jeg ikke til å gi meg med det første :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Verda og teknologien går vidare, og eg liker framleis best å lese aviser i papirformat (sjølv om eg abonnerer via iPad) og bokanmeldelser i blogg. Me har virkelig ein unik kanal til lange eller korte tekster, og den bør tas vare på.

      Det er litt urovekkende det du nemner om skoleelev-innlegg. Eg fekk og eit spørsmål frå ei kusine for eit par år sidan om eg hadde lest ei spesiell bok (ho nemnte tittel, men den har eg glømt). Eg hadde der og då ikkje lest boka, og svarte nei på spørsmålet. I ettertid har eg tenkt om ho faktisk hadde lest boka og ønska ein second opinion eller om ho var ute etter ein quick-fix...

      Eg oppdaterer som regel ikkje kvar dag, då må det vera noko spesielt som skjer, og eg legger som regel ikkje ut bokanmeldelser to dager på rad. Det kjenner eg blir overkill.

      Eg liker at du har ein plan/ønske om å komme tilbake. Eg liker btw meget godt innlegga du har skrevet om familien din, og merker at du er glad i å skrive.

      Slett
    2. Til Eli:Jeg blogger sjelden hver eneste dag men av og til(som i går) la jeg ut to innlegg, nå kommer det nok til å gå en liten stund før neste innlegg fordi jeg ikke har lest noe særlig de siste dagene og har ingen bokomtale klart, men jeg lurte bare på hvorfor det skal spille noen rolle hvor hyppig bloggeren legger ut innlegg? Kan man ikke kommentere for det? Ikke ment som "kritikk" eller noe, jeg er bare nysgjerrig.

      Slett
    3. Det er jo det fine med friheten man har med egen blogg, at man legge ut innlegg så ofte eller lite man vil. For meg er det det samme om folk skriver ofte eller lite, men det sier seg vel selv at jeg ofte ikke rekker å lese alle innleggene/kommentere til de som i perioder legger ut ofte. Jeg kan selv legge ut ofte i perioder, men forventer ikke at alle skal få med seg alt jeg blogger om, men innleggene ligger jo der, slik at både jeg og andre kan søke dem opp ved behov. Jeg rekker heller ikke å lese av av de som legger ut sjelden heller.. Det kommer jo helt an på hvor travelt jeg har det selv (eller overskudd jeg har) og den totale mengden lesestoff jeg må/kan velge mellom til enhver tid..

      Slett
    4. Beathe: Bra du spør, for jeg skrev i full fart. Det er vel akkurat derfor jeg sjeldent kommenterer noe også. Jeg har litt mye på tapetet som regel, og skal jeg skrive noe blir det ofte kort og kvast - eller bare svada. Om jeg virkelig skal ta meg tid til å formulere noe okay, vil jeg at mottaker fremdeles skal ha boken friskt i minne, uten å for lengst være midt i - eller ferdig med - en annen bok. Gode leseopplevelser er ingen ferskvare. Men igjen dette er jo fra mitt ståsted. Leser jeg en bok som gjør dypt inntrykk vil jeg vente med å lese noe annet. Jeg vil ikke la noe forstyrre min leseopplevelse. Jeg forstår rett og slett ikke at dere klarer å lese så mange bøker uten opphold. Hodet mitt virker ikke på det viset. Og siden jeg ikke forstår det, syns jeg heller ikke det er noe poeng i å kommentere noe om boken, da OPPLEVELSEN til bokbloggeren allerede har fadet ut.

      Kort sagt: Jeg velger å ikke bruke tid på å kommentere, siden mottaker ikke bruker mer tid på boken.

      Når alt dette er sagt er det IKKE kritikk mot lesehyppigheten deres eller at dere publiserer innlegg samme dag som boken er ferdiglest. Tvert imot.

      Slett
    5. En bok som har gjort inntrykk på meg kan godt sitte i en stund selv om jeg leser andre bøker etter og har blogget om det. (såfremt det ikke er mange måneder (halvt år og mer) etterpå) Så der er vi nok skrudd sammen forskjellig.

      Slett
    6. Eneste grunnen til at jeg leser såpass mye som jeg gjør er at jeg er hjemme om dagene,hadde jeg vært i jobb så hadde det ikke vært mulig for jeg leser ikke nor særlig fort. Nå skal det sies at jeg aldri har lest så mye som jeg har gjort nå i år, men det er fordi jeg har valgt vekk noe tv-tid og brukt det på lesing i stedet. Jeg tror ser hva du mener og jeg kaller det for samlebånd-metoden hvor man ikke gidder å svare på en kommentar på et innlegg man la ut for flere dager siden for da er man forlengst ferdig med boken og bloggingen om den. Som Anita sier så er jeg ikke nødvendigvis "ferdig" med boken selv om jeg har lest og blogget om den for litt siden og kan fint plukke opp igjen tråden om det i ettertid finnes folk som har lest og som har lyst til å diskutere den. Det er sjelden jeg legger ut innlegg om en bok samme dagen som jeg har lest den ferdig som oftest blir det tidligst dagen etter. Men jeg pleier alltid å begynne på innlegget når jeg begynner på boken, skriver tittel og tørre fakta om boken og forfatteren, så fyller jeg inn med handling og mine tanker når boken er lest.

      Litt avsporing: Når du skriver at du ikke vil la noe forstyrre leseopplevelsen din så kommenteren jeg et innlegg for en liten stund siden hvor bloggeren måtte gå tilbake til en avisanmeldelse å omtrent plukke opp igjen tråden før hun leste videre i boken, jeg klarte ikke å dy meg fra å kommentere men det gjorde meg noe "bekymret" for man skal vel ikke behøve en anmeldelse for å finne frem til flyten i boken, det er vel ens egne opplevelser som er viktige å få frem, ikke noe som er skrevet av en annen person.

      Selv har jeg gjort den tabben noen ganger og lest bloggomtaler av en bok jeg selv holder på å skrive omtale av, og det blir helt håpløst og ikke minst forstyrrende.

      Nå er det vel også slik at noen vil alltid blogge hyppigere enn andre, noen skriver korte omtaler mens andre legger mer sjelen sin i det - og sånn vil det vel alltid være så lenge bokblogging eksisterer. Selv om jeg å sitter med en følelse av at det synger på siste verset.

      Slett
  7. Jeg er enig at det av og til blir kjedelig når alle blogger om samme bok, men samtidig er det jo av og til fint å se at vi har veldig ulike meninger og morsomt når det går kan gå litt varmt.
    Jeg blogger når jeg kan og helt uavhengig av hva andre synes og mener. For meg er det å blogge en god måte å se tilbake på hva jeg har opplevd og lest, som en åpen notatbok. Jeg er helt enig med Ellikken at det er skummelt med alle som er inne på samme innlegg sammen dag. Jeg tenker nå er det Camilla Collett eller Hoem osv. som er på timeplanen, men som gammel lærer vet jeg at så lenge det skal innom en portal er det beskjed på skjermen hvor mye som er kopi, til læreren. Ja, jeg har hatt prøver flere ganger med 98% kopi. Det blir ikke karakter.

    Jeg HATER facebook og er nesten aldri inne der, har mer en nok med å kommentere å følge med på blogger. Jeg mistet jo bokbloggerprisen i fjor, trodde den hadde gått ut siden det ikke sto noe mer en nomineringa og ikke et ord om bokbloggerprisen på siden som vi nominerer til. Jeg ble litt forbanna og skrev det i kommentarfeltet, men har ikke fått noen reaksjon på det.
    Hvordan skal man kunne klare å få fulgt med på alt, jeg følger med på blogger og kommenterer i hytt og gevær, men facebook har jeg ikke tid til. Jeg har kont. og bruer den kun som info-medium når jeg har utstillinger.
    Sol og varme, folk leser nok bøker og hygger seg, men hvorfor så mange har sluttet vet ikke jeg. Jeg har selv blogget i ca 9 år og vil fortsette.
    Ang. kommentarer og beskjed på mail, det synes jeg egentlig er deilig, for da plinger den ikke så ofte i telefonen.

    Veldig bra at dette har engasjert folk!

    SvarSlett
  8. Skulle svare i facebooktråden (fant ikke), så her, så hos Beathe, men allerede etter første setning slo det meg at jeg ikke har så mye å si. Hverken om blogging (bortsett kanskje fra det jeg sa hos Beathe forrige gang), om framtida og 'plattform diskusjonen' - ihvertfall har jeg ikke landet på noe, selv om jeg kjenner at jeg egentlig er veldig engasjert og leser alt som skrives med interesse.

    Plattformgreia opptar meg nok mer enn - hvorfor og hvordan - folk blogger. Den diskusjonen hørte vel egentlig til på fb, men siden den tråden er borte kan jeg jo såvidt nevnet det her.
    =

    I alle år har vi hissig brutt ut i en felles (etterfulgt av ARGH), - BLOGGING ER ET MEDIUM. IKKE EN SJANGER. Tukling eller åpning mot andre plattformer er derfor (vil bli) en hårfin balansekunst, og jeg stiller meg bak de i facebooktråden som lurt på hvor grensa skal skal gå? Samtidig som jeg ser at vi må følge med, omfavne og rekruttere..

    SvarSlett
  9. Jeg tilhører nok gruppen av de som leser og blogger fordi jeg liker det. I tillegg gir bokblogging meg en mulighet til å være litt "nerdete" uten at folk ser på meg som en komplett tulling. Jeg nekter ikke for at jeg har vært på nippet til å kutte ut bloggingen et par ganger, men fant ut at når jeg har blogget i x antall år, så blir det litt dumt å slutte for min del. I tillegg er jeg "sleip" nok til å lese det jeg vil lese, selv om det innebærer en god del bøker på engelsk rett og slett fordi at de ikke blir oversatt til norsk. Samlesing til bokbloggerpris er noe jeg har gitt opp for lengst, siden nokså få av bøkene var/er av interesse for meg. Er ikke noe kjekt å føle seg "tvungen" til å lese noe en ikke har lyst til å lese.

    SvarSlett
  10. Bra innlegg, fint at du tar dette opp. Jeg har ikke sett noen tråd på Facebook om dette, men jeg er blant de som håper at vi fortsetter å ha et bokbloggermiljø her til lands og at ikke alle hopper av :)

    SvarSlett
  11. Jeg håper at du fortsetter å skrive, Elida, for jeg liker skrivingen din så godt!
    Plattformen jeg skriver fra nå (smarttelefonen) er litt symptomatisk for en viss endring i skrivinga mi, eller heller bruken av nettet. Jeg leser mer på nett enn jeg skriver, og jeg konsumerer mer enn jeg produserer. Ganske mye mer. Og når jeg skriver er det gjerne korte tekster, som f eks innlegg på facebook før blogginnlegg. Jeg regner med at jeg bare må ta meg sammen og innføre nye (gamle) rutiner. Jeg håper virkelig det går. Hater tanken på at dette skal være det nye skrivelivet mitt. MEN nå har jeg endelig kommentert inne på en bokblogg:)
    Stå på! Vi trenger de lengre tekstene på bokbloggene, og så varierte vi får til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for kommentar, Synne! Eg er glad for at du har lyst å ta tak i skrivinga di, for du har heilt rett. Me trenger dei lange og varierte tekstane på bokbloggane :-)

      Slett
  12. Det er vanskelig å si om dette med korte tekster er en trend vi ikke vil kunne snu generelt sett. Jeg håper at det fremdeles vil være rom for variasjon. Og at ikke språket vårt med alle nyansene går dukken, det ville være noe av det verste. Så går vi rundt der som hulemennesker - eller all kommunikasjon går gjennom bilder... :) selv om jeg er veldig glad i både bilder og musikk, gir ordene en ekstra dimensjon.

    SvarSlett