The Water Cure handler om søstrene Grace, Lia og Sky som bur på ei øde øy saman med ei kvinne kun referert til som Mother. Grace, Lia og Sky fortel litt om kvarandre om livet på øya, men med lydboka var det ikkje så enkelt å skilje mellom jentene. Søstrene gjennomgår ulike ritualer for å rense seg og for å få beskyttelse frå mennenes verd. Faren i huset, King, har til og med spent opp piggtrådgjerde rundt eigedomen for å halde uvedkommende utenfor. Så forsvinner King - og bobla dei alle lever i på øya slår store sprekker ...
Det første som slo meg etter ein liten time er Atwood-vibbene. Dystopisk stemning i lassevis, men det igrunnen umulig å beskrive stemninga i huset. Er det virkelighet eller rein fantasi? Kva veit Mother og King om verda utenfor som dei ikkje har fortalt søstrene? Og er dei søstre, og i tilfelle barna til Mother og King (mogleg eg har gått glipp av noko i lydboka)? Kom dei frivillig eller vart dei bortført frå resten av verda?
Underveis i boka får eg opp spørsmåla om kor dette skal ende og kor det begynte. Spørsmåla blir ikkje færre etter bokas slutt, og muligens er dette Sophie Mackinstoshs mål med boka. Å få deg til å tenke over moglege farer i den o store verda. Eg har sett meir enn nok amerikanske krimserier til å bli litt mistenksom til denne boka og til begrepet kult. Er King leiaren av ein kult? Språket er uansett nydelig og poetisk, og eg som har høyrt lydboka må og rose innleseren. Lydboka har forøvrig blitt debattert, og enkelte som begynte med lydboka gjekk over til ebok. Eg pleier vanlegvis ikkje høyre bøker med meir enn ein innleser (til dags dato har eg høyrt eit høyrespel i mitt liv), men det fungerer så lenge eg ikkje bryr meg om kven som "snakker" nå. The Water Cure byr ikkje på kjappe sceneskift og actionscener - her er det glidende overganger og til tider er den så pinlig stillesittende at eg lurer på om det har stoppet opp. Den er for spesiell til å overses, så lykke til!
| Utgitt: 2018 | Format: Lydbok lest av Morfydd Clark, Gemma Whelan og Hannah Murray, 7t10min12sek | Forlag: Penguin, Hamish Hamilton |
XOXO
Andre anmeldelser:
* Marianne hjå ebokhyllami
* Linn hjå denharjeglest
Dere er godt i gang med booker, jeg er supertreg som alltid men satser på å få kommet skikkelig i gang snart- men akker litt for påbegynte bøker og bøker ikke skrevet om så jeg får gjøre en innsats der samt at jeg må tenke ut innligg i forbindelse med samlesingen så alt dette tar jo tid fra lesingen.
SvarSlettJeg gleder meg til denne, boken ble sendt på fre så da er det håp om at jeg kan begynne på den til helgen. Flere sier dette med Atwood-vibbene og da blir jeg enda mer nysgjerrig.
Gler meg til dine meininger om bøkene :-)
SlettSe her ja, flere som liker boka. Litt usikker på om du likte den like godt som meg, men sålangt er den den beste Booker-boka. Vel, så har jeg lest 3,5 da...hehe.. Men Ondaatje har sålangt ut i boka imponert meg med Warlight, så jeg får se hvor jeg ender. Gleder meg til 'tegneserieboka'. Den er på vei i posten. Fra Australia... Får håpe de ikke skal ro den over...
SvarSlettEg er ikkje så bevandra i dystopier, og satt igjen med fleire spørsmål då boka var ferdig, så eg er ikkje overvettes begeistra.
SlettDet er så bra dere er i gang. Flere ting med denne boken gjorde at jeg tenkte "nei..." , men så liker jeg jo dystopier da...
SvarSlett:-)
SlettDenne fikk jeg lyst til å lese! Jeg har bestilt noen av bøkene på listen, men ikke denne dessverre.
SvarSlettHusker ikke om Silje ville låne den av meg eller ikke, men hvis ikke kan du få den når vi treffes denne måneden. Hvis hun skal låne den kan du sikkert få den av henne når hun er ferdig med den (på bokbloggtreffet kanskje?). Greit at bøker går litt på rundgang.
SlettJeg synes det virket veldig som en kult, men muligens med moren som leder, ikke King. Eller de to som delt lederskap som bytter på å ha den sterke lederrollen. Mitt inntrykk er at alt som vi blir fortalt om omverdenen er bare tull, de har isolert seg selv fra en normal verden, muligens fordi moren har opplevd overgrep. Mennene som kommer til øyen virker ganske normale, jeg ser ikke helt at det er de som er "the bad guys". Døtrene er fullstendig hjernevasket og har vært medisinert i tillegg. De er uforutsigbare og skumle og jeg var mer redd på mennene sine vegne en døtrene (med rette). Men til syvende og sist skjønte jeg ikke poenget med boken. Jeg synes ikke den fungerer godt når vi ikke blir presentert med en god grunn til at familien er blitt så ekstrem, til at de hater menn så voldsomt. Hvis forfatteren har forsøkt seg på en eller annen form for samfunnskritikk her klarer ikke jeg å se det.
SvarSlett