Analfabeten er ei sjølvbiografisk novellesamling som består av 11 små forteljingar som til saman danner eit bilete av Kristófs liv. Samlingen begynner med hennar beskrivelse av skulegangen i Ungarn, og videre om fattigdom, om adskillelse, om dagbokskriving, om flukt og om det å vera analfabet i eit nytt språk. På same måten som i dei nemnte romanane er forteljingane korte og konsise, og uten for mange kjensler.
Jeg leser. Det er som en sykdom. Jeg leser alt jeg får tak i, alt jeg får øye på: aviser, skolebøker, plakater, papirlapper jeg finner på gata, matoppskrifter, barnebøker. Alt som er trykt. Jeg er fire år. Krigen har nettopp begynt. (s. 7)
Analfabeten går fort å lese, men sitter lenge i, og eg syns den er like aktuell i dag som då den kom ut med sine tanker om dei nemnte temaene. Undervegs i lesinga har eg stadig spørsmål: Korleis gjekk det med familien til Kristóf? Er det framleis slike internatskoler som blir beskrevet i boka? Måtte alle barn på internatskole i Ungarn? Og sikkert ein heil del som eg ikkje husker akkurat nå. Om eg nokon gong får svar veit eg ikkje, men undringane mine er i full sving. Har du ikkje lest Ágota Kristóf tidlegare må det gjeras noko med!
XOXO
| Originaltittel: L'analphabète | Utgitt: 2004 | Min utgåve: 2021 | Omsetjar: Henninge Margrethe Solberg | Format: Innbundet, 80 sider | Forlag: Cappelen Damm |
Denne må jeg se å få lese. Leste de tre bøkene du nevner for et år siden. Husker at jeg likte den første veldig godt, den andre gikk an, mens den tredje var veldig "rar". Det er spennende å lære litt om hvor disse bøkene kommer fra, så jeg leser gjerne Analfabeten :)
SvarSlettEg er enig med deg i dine tanker om trilogien :-)
SlettJeg er også helt enig med Tine, så denne må jeg nok lese også...:)
SvarSlett:-)
SlettHar enda ikke lest Kristoff, så nå fikk jeg en ny påminnelse om å gjøre det:)
SvarSlettSå jillt at du fekk lyst til det :-)
Slett