Stemmens kontinent #17 | "Røyk og oker" av Ingrid Jonker

Ingrid Jonker (1933-1965) var ein sørafrikansk poet og ein av grunnleggerne av moderne afrikansk litteratur. Barndommen var langt frå idyllisk då faren forlot mora før ho vart fødd, og innan Jonker var 10 år hadde ho mista dei tre i livet som betydde mest: mor, mormor og morfar. Eit kort ekteskap på 50-talet resulterte i ei dotter, før Ingrid Jonker gjorde ende på livet i Cape Town ved drukning.

Røyk og oker er gjendikta av Liv Lundberg, og består av 40 dikt frå ulike diktsamlinger. Liv Lundberg skriver personleg om Jonker i etterordet, og siterer og den sørafrikanske presidenten Nelson Mandelas ord om Ingrid Jonker: "Hun var både poet og sørafrikaner. Hun var både afrikander og afrikaner. Hun var både kunstner og menneske. Midt i fortvilelsen, feiret hun håpet. Ansikt til ansikt med døden, forsikret hun oss at livet er vakkert." (...)

Eit par smakebeter:

Jeg har lett etter kroppens vei

Jeg har lett etter kroppens vei

og fant bare ukjente sårmerker i støvet

spor etter brannete gnuer, elefanter og leoparder

avtrykk på den hvite stiens godt bevarte hemmelighet

å jeg ville bare kjenne skyggen din, steinbukk-kje

og den umerkelige vekten av din flytende kropp

Jeg gikk for å lete etter mitt eget hjerte

Jeg gikk for å lete etter mitt eget hjerte

og lenge etter at jeg gikk meg vill

i dagene som dro forbi med fylte løvkroner

i himmelen blå av fjernhet og avstander

trodde jeg at jeg skulle finne hjertet

der jeg hadde holdt øynene dine

de to brune sommerfuglene

fast, jeg så svalen fly opp

i skyggene stær

XOXO

| Utgitt: 2004 | Format: Hefta, 69 sider | Forlag: Cappelen Damm |

I gjendiktningsserien Stemmens kontinent frå Cappelen Damm er det kun kvinnelege lyrikere som har fått plass. Beathe gjorde meg merksam på denne serien rundt jul og eg heiv meg på idéen om å lese alle 25 bøkene. Serien består av internasjonale poeter frå heile verda, og det var kun ei av dei som eg var kjent med frå før. Forfatteren bak The Bell Jar, Sylvia Plath, er representert og bidraget hennar, Tre kvinner, har eg lest tidlegare utan å bli merksam på at Stemmens kontinent var ein serie.

Eg leser lite lyrikk i utgangspunktet, men liker idéen om at det kun er kvinner representert og at det er frå heile verda. Det er den norske lyrikeren Hanne Bramness som er initiativtaker, redaktør og i enkelte tilfelle gjendikter. Eg ser fram til å bli betre kjent med alle 25 bidraga. Beathes progresjon med serien kan følges HER (ekstern lenke).