I Muttra og meg skriver Anne B. Ragde lekent og freidig om forholdet til si mor, om skriving, om hvilke bøker ho har nemnt familien i, om livet og døden. Du oppdager tidleg at mor-dotter-forholdet er på gyngande grunn fleire gonger, og at enkelte gonger er det praktisk at mor bur i ein by og dotter i ein anna.
Anne B. Ragde har ein god penn (evt Mac) og skriver godt, men det som irriterer meg er at det står roman på omslaget. Eg veit det er ei nisje som blir kalla virkelighetslitteratur/virkelighetsroman, og eg ville nok klassifisert boka som sakprosa. Samstundes må du muligens ha kjelder og kjeldeliste i gode sakprosa-bøker? Elles er det jo det vanlege: Eg syns boka kunne vore kronologisk. Eg får noia av hopping fram og tilbake. Når dette er sagt likte eg boka. Det er klokt og humoristisk, og eg er så glad for at muttra ikkje er mi mor. Det er forfriskende å lese om eit mor-dotter-forhold der ikkje alt går på skinner. Eg har unngått Anne B. Ragde sidan Berlinerpoplene-serien (har kun lest dei første tre bøkene i serien), men nå får eg lyst til å undersøke hvilke bøker Ragde har skrevet om egen familie. Det er i alle fall ein start.
XOXO
| Utgitt: 2022 | Format: Innbundet, 282 sider | Forlag: Bonnier Norsk Forlag |
Veldig artig at du skriver om denne, en bok som jeg begynte på men ikke greide å lese (ferdig) Du kommer med litt pirk her, og noe av grunnen min til å droppe å lese den, ligger nok i det du sier. Veldig synd, for jeg digger Anne B. og har lest veldig mye av henne, men her buttet det imot.
SvarSlettDen var ikkje enkel å lese, men interessant nok til å lese ferdig. Eg digger ikkje Anne B. Ragde på linje med deg (trur eg) då det butta imot allerede ved Berlinerpoplene.
SlettJeg likte veldig godt Berlinerpoplene-serien,men har likt lite annet jeg har lest av henne. Ikke at jeg har prøvd meg på så veldig mange, tre-fire bøker kanskje uten om den serien. Denne hopper jeg galant over tenker jeg.
SvarSlettEg har lest dei tre første i Berlinerpoplene-serien, også har eg ved eit tidspunkt i livet eigd Arsenikktårnet. Den trur eg forsvant i ein ryddesjau.
SlettArsenikktårnet var den første boken jeg leste av henne, eller det vil si at jeg avbrøt den. Mulig jeg har modnet som leser siden den gang så kanskje jeg gir den en sjanse til en gang, skal jo være basert på egen familie den også.
SlettEg tenker og ein modnes som lesar, så Arsenikktårnet er defintivt ei av dei eg vil prøve etterkvart :-)
SlettHeia Anne B., som jeg har lest omtrent alt av (ikke Arsenikktårnet, men har den i hylla) . Denne tenker jeg å vente med, etter å ha lest kritikkene, som har vært så som så, men den blir nok lest en dag, den og. God helg:)
SvarSlettJeg har ikke lest noe fra Ragde. Ikke en gang den populære serien hennes, selv om jeg ble skikkelig hektet på Litteraturhuset i Oslo da hun var og snakket om sisteboka. Så mange forfattere - så liten tid...
SvarSlettInnspurt her borte på berget. Hjemreise 3 uker for tidlig ifølge planen har komprimert en del planer. Det går på travelt med murstein på øret, så jeg kommer sannsynligvis såvidt i havn med målet for februar. Godt jeg var tidlig ute med 1001-boka :-) Ha en fin søndag Elida.